Brighton og omegn

Som nevnt i forrige innlagg har jeg vært på studietur i et par uker, og ettersom jeg studerer engelsk om dagen gikk den til England, nærmere bestemt Brighton (bildet i forrige innlegg var av en strikket modell av en av byens mer karakteristiske bygninger som sto utstilt i et butikkvindu). Dagene besto mye av skolebesøk, seminarer og utflukter til pittoreske små landsbyer hvor historien satt igjen i vegger og gulv (kanskje mest av alt i murer), men siden dette er en strikkebligg skal jeg ikke dvele ved det. England er jo som kjent også et ull-land.

 I selve Brighton var det, bortsett fra den strikkede modellen i det ene butikkvinduet, ganske labert på garnfronten. De eneste to garnbutikkene jeg så på knitmap har tydeligvis stengt det siste året. Det som gjensto var dermet en større butikk som først og fremst drev med stoff, og som hadde et lite spennende utvalg. Det man derimot fant mye av var antikkbutikker i ymse størrelser, så det som ble med hjem fra derifra var noen fine knapper og noen utgaver av bladet Stitchcraft fra tidlig 60-tall.

Utenfor Brighton fikk jeg derimot noen litt mer ulne opplevelser. Ettersom kameraet mitt er på reparasjon tok jeg bare bilder med mobilen, så kvaliteten (og antallet) blir deretter.

I Lewes står det et hus som Henrik den åttende fikk bygd til Anne of Cleves (kone nr. 4) da han skilte seg fra henne. I huset var det blant annet et rom hvor man kunne lære om plantefarging av tekstiler på Tudor-tiden. Jeg synes det er spennende hvordan tidens politikk kunne ha så stor påvirkning på hvilke farger fok kledde seg i. Rødt var uvanlig i England på denne tiden på grunn av en handelsblokkade fra paven da Henrik den åttende brøt med den katolske kirken. Og som man kan se på bildet under forbød visstnok Elizabeth den første blått fordi det luktet vondt. Sånn kan det gå.

Worthing ligger ca. en halvtime vest for Brighton, og der finner man den koselige garnbutikken The Wool bar. Jeg tilbrakte en ettermiddag der, først på noermal åpningstid, da fikk jeg ikke bare handle garn, men sitte ned og prate med eieren og Jody Long, som sto i kassa da jeg først kom inn. Jeg fikk en kopp te, og det viste seg at garnet jeg valgte til og med var fra Jodys eget merke. Senere var det strikkekafe (eller, knit and natter hat det visst der), og jeg fikk strikke og prate med inflyttinger fra flere deler av verden.

På vei hjem var jeg også innom butikken Loop i London, som hadde supermye fint garn. Der tok jeg ikke noen bilder, men jeg kjøpte litt garn som snart skal bli prosjekter.